Vegetarisk chili (chili sin carne).

Det er sommer og jeg er på sommerferie sørpå. Første del tilbringer jeg hos min far, og jeg hadde sagt meg villig til å lage middag. Jeg synes chili er veldig godt, og skulle lete etter oppskrift på nettet siden min far igrunnen ikke har så mange kokebøker og biblioteket var stengt. Til min overraskelse fant jeg oppskrift på flere "Vegetarisk chili con carne". Det er kanskje unødvendig å fortelle at dette moret meg, siden vi jo vet at noe som er "con carne", eller "med kjøtt" på norsk, ikke er vegetarisk. Dette til tross, jeg fant en jeg bestemte meg for å bruke en fra bloggen Annikas kokebok som utgangspunkt.

Jeg startet med å hive en klump margarin (pappa hadde ingen god stekeolje) i en kjele for å smelte. Løken hakket jeg i foodprocessor, før jeg hev den oppi den varme gryta. Deretter gjorde jeg det samme med en rød chili jeg hadde fjernet frøene i. Så tok jeg to små, modne tomater, og gjorde det samme med dem. Ja, jeg veit at det ikke stod noe om tomater i oppskrifta, men tomater synes jeg virkelig hører med. De brune bønnene hadde jeg byttet ut med "salatbønner", eller kidneybønner, som jeg liker å kalle dem, og de gikk så oppi gryta, kjapt etterfulgt av en boks tomatbønner. Dette lot jeg stå og koke lenge. Jo lenger chili koker, jo bedre er den. Sånn er det bare. (Og blir den litt for tykk, har man bare litt vann i). Av krydder ellers hadde jeg bare salt og pepper i, siden min ar har et litt begrenset utvalg.

Middagen ble servert med ris til og smakte riktig så godt.

Aubergineform

Man kan bli rent svimmel av alle oppskriftene man finner på nettet. Det er mange av dem! Her om dagen snublet jeg over en oppskrift på aubergineform som så ganske enkel ut.Dermed var det gjort, "den skal jeg teste ut!" tenkte jeg.

Det første jeg skulle gjøre var å lage enkel tomatsaus. Da oppdaget jeg min første glipp: Jeg hadde glemt å kjøpe tomatpuré. Ingen krise, her har vi fortsatt mantraet i behold: Oppskrifter skal man la seg inspirere av, ikke følge slavisk. Så man tager det man haver, og lager tomatsaus av det man har.

Foodprossessor er en fin sak, så jeg bestemte meg for at den var fin å lage tomatsaus i. Oppi hev jeg én boks grovhakka tomater, én gulrot, én spiseskje olivenolje, én løk (en halv, som oppskriften sier, er for pingler), i med krydderet oppskrifta sier, pluss litt chilipulver, og så kjører vi i gang maskina. Og så hadde man saus.

Så skar jeg auberginen i skiver. "Legg skivene på tørkepapir, dryss godt med salt over, legg over mer tørkepapir og sett noe tungt oppå, la stå i 30 min." sa oppskrifta. "Neh", tenkte jeg, og hoppet rett til punktet hvor det stod at man skulle steke skivene i olje til de ble myke.

Jeg forsatte med å følge oppskrifta relativt slik den fortalte meg, men oppdaget at den ildfaste forma mi var for stor, slik at jeg gikk tom for tomatsaus litt tidlig. Jeg tok derfor en annen tomatsaus (med bl. a. andre krydderier) opp fra fryseren og brukte den. Også denne var det for lite av, så jeg endte opp med å lage mer tomatsaus i foodprossessoren av én liten gulrot, én boks grovhakkede tomater, en klunk olivenolje og en passe mengde basilikum. Dermed fikk jeg dekket det siste laget, og jeg satte forma inn i ovnen som var forvarmen til 200 grader.

Etter en halvtime tok jeg forma ut av ovnen og strøtte over fetaost. Så inn i ovnen igjen for en ny halvtime. Og så var den ferdig!

Denne retten ble også god, og det gjorde seg med ekstra krydderier.

Oppskriftens navn: Oreganofreste kikerter

Jeg digger kikerter! Jeg synes det er supergodt, og siden jeg har lånt kokeboka Bønner og linser : en kokebok med italienske klovner og indiske møll av Camilla Jensen på biblioteket, fikk jeg lyst til å teste ut en av oppskriftene der. Oppskrifter er, som kjent, ikke noe man skal følge slavisk, men la seg inspirere av. Som sagt, så gjort. Det første jeg gjør er selvsagt å kutte ned på mengden. Å lage 4 posjoner for 1 person er unødvendig. Rester, derimot, er greit, så å dele på 4 hoppet jeg over. Dermet brukte jeg 1 boks kikerter, som jeg skylte og lot renne av seg.

Oppskriften sa 1 rødløk i tynne båter. Jeg hadde ikke rødløk, og gikk for en vanlig, gul løk. Den var ganske liten, og jeg skar den i terninger. Tror ikke dét spiller så stor rolle. 2 tomater ble til 1 tomat, denne også i terninger. Frisk oregano hadde jeg heller ikke, så det byttet jeg ut med litt "pulverkrydder": 1 ts ingefær, 1/2 ts cayennepepper og 1 ts garam masala. Jeg jukset med hvitløken og hev i 1 real ts med ferdighakket fra glass. Og salt og pepper, selvsagt, skulle også i.

Oppskriften sa at jeg skulle "varme en klunk olje i en høy panne". Jaja, tenkte jeg, og gikk for woken. Har man ikke noe annet, bør den funke, tenkte jeg. Først i med løken, stekte den gyllen. Deretter skulle "alt det andre" i og røres godt, før det skulle frese i panna i fem minutter.

Kokeboka kunne fortelle at denne retten kunne "serveres med en skive ristet, godt brød, kanskje litt ekte geitefeta, chèvre eller annen ost du liker, og et glass vin eller øl", så jeg gikk for mitt hjemmebakte brød (dog ikke ristet), rev over litt alminnelig gulost, og hadde et stort glass Kilkenny til.

Og dommen? Veldig godt!



Oppskriften finner du i Bønner og linser : en kokebok med italienske klovner og indiske møll av Camilla Jensen, s. 38.